Category

Lovutvalget foreslår å videreføre organisasjonsformen kommunale foretak (KF), som er et organisasjonsledd i kommunen, direkte underlagt kommunestyret og med eget styre og daglig leder. KF’ene skal derfor styres som de øvrige delene av kommunens virksomhet med mindre det er gjort særlig unntak for dette i regelverket for kommunale foretak. Kommunale foretak er i dag hjemlet i kommuneloven kapittel 11, og foreslås tatt

I Kommuneproposisjonen 2016 er forslaget til endring av IKS-lovens ansvarsregler for å imøtekomme EØS-avtalens støtteregler omtalt. Departementet vil likevel ikke fremme forslaget slik det fremkommer i høringsnotatet, men ønsker nå å gå mer grundig til verks, se Prop. 121 S (2014-2015) del 2. pkt. 5.5.5:  «Departementet vurderer nå innspillene fra høringsrunden og har sett behovet for å utrede de ulike løsningsforsla

15. april sendte Olje- og energidepartementet (OED) på høring et forslag om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom strømnettvirksomhet og annen virksomhet for alle nettselskap. Departementet foreslår i notatet at energiloven endres slik at det stilles krav til selskapsmessig og funksjonelt skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet for alle energiforetak med inntektsramme fastsatt av Norges vassdr

Det har i mange år vært uklart hvorvidt IKS-lovens ansvarsregler er i strid med statsstøtteforbudet i EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1. Dette gjennom deltakernes ubegrensede ansvar kombinert med at selskapene ikke kan gå konkurs. IKS som driver i konkurransemarkeder får da en fordel i markedet gjennom bedre vilkår på lån og kreditt. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har hatt på høring et forslag til endring

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har ALT Advokatfirma skrevet en rapport om statsstøtteregelverket og kommuners økonomisk virksomhet, uavhengig av om det leveres av kommunen selv eller gjennom et selskap eid av kommunen. Foruten utøvelse av alminnelige forvaltningsoppgaver, driver norske kommuner og fylkeskommuner også økonomisk virksomhet ved å tilby varer og tjenester i ordinære konkurr

Både aksjeselskap og IKS er skattesubjekt etter skatteloven og i utgangspunktet plikter både IKS og aksjeselskap å svare inntektsskatt, jf. skatteloven (sktl.) § 2-2, sml. § 2-36 (1). Selskaper som ikke har «erverv til formål» er dog ikke skattepliktig for inntekt eller formue etter skatteloven. [1] Hvilken organisasjonsform virksomheten drives i, er derfor i utgangspunktet ikke avgjørende, men drives virksomheten gj

Bakgrunn Regjeringens mål om færre nettselskap og et knippe reguleringer som har satt press på de mindre nettselskapenes økonomi har igjen satt selskapsmessige strukturendringer på dagsorden. Hvorvidt «big is beautiful» and «more efficient» lar jeg ligge her.  Om det er markedet eller statlige reguleringer som gjør et selskap ulønnsomt er i grunnen likegyldig. For eiere og styrer i de selskapene som er utsatt, gjelde

Eierskap til aksjer gir økonomiske og administrative rettigheter i selskapet. En aksjeeier hefter ikke for selskapets forpliktelser, og rår derfor heller ikke fritt over selskapets inntekter og formue. Om en aksjeeier ønsker å ta ut midler av selskapet, må dette skje etter nærmere regler i aksjeloven, som også setter rammer for hvor mye som kan tas ut. [1] Inntekter fra tjenestene selskapet leverer, blir da midler so

Kommuner er fritatt for skatteplikt i henhold til skattelovens bestemmelser, og kan i dag drive næringsvirksomhet uten å betale inntektsskatt, i motsetning til private aktører, eller offentlige selskaper som er skilt ut som egne rettssubjekter. Unntak fra dette gjelder energisektoren, der skatteloven har innført skatteplikt også for kommunene, uavhengig av hvordan det er organisert. De senere årene har EFTAs overvåki