Både aksjeselskap og IKS er skattesubjekt etter skatteloven og i utgangspunktet plikter både IKS og aksjeselskap å svare inntektsskatt, jf. skatteloven (sktl.) § 2-2, sml. § 2-36 (1). Selskaper som ikke har «erverv til formål» er dog ikke skattepliktig for inntekt eller formue etter skatteloven. [1]
Hvilken organisasjonsform virksomheten drives i, er derfor i utgangspunktet ikke avgjørende, men drives virksomheten gjennom et aksjeselskap, kan dette i seg selv være en indikasjon på at selskapet har erverv som formål, men ikke nødvendigvis.
Aksjeselskap og IKS som kun utfører renovasjon av husholdningsavfall til selvkost, har ikke som mål å tjene penger, og faller inn under unntaksregelen i sktl. § 2-32. Betingelsen for fritak fra skatteplikt er altså at organisasjonen «ikke har erverv til formål».
De fleste renovasjonsselskap i Norge i dag utføres også andre tjenester enn behandling av husholdningsavfall og vurderingen av om selskapet ikke har erverv til formål, avgjøres derfor etter en helhetsvurdering av blant annet virksomhetens art, selskapet (konsernets) oppbygging, den virksomhet som faktisk drives, formål slik det er nedtegnet i vedtektene/selskapsavtalen, hvor det skal være hovedformålet som er avgjørende. [2] Videre vil ev. bestemmelser om disponering av overskudd og anvendelse av overskudd ved oppløsning. Sentralt i den generelle vurderingen er om selskapet er opprettet med sikte på å oppnå økonomiske fordeler for seg selv eller andre og her tas ev. datterselskapers aktivitet med i vurderingen.
Om selskapet, i tillegg til å utføre tjenester til selvkost, også utfører tjenester i et marked som i eksempelet ovenfor, vil selskapet være skattepliktig for denne delen av virksomheten, se § 2-32 annet ledd:
Driver institusjon eller organisasjon som omfattes av første ledd økonomisk virksomhet – herunder bortleie av fast eiendom, også i tilfelle eiendommen delvis er benyttet til egen bruk – vil formue i og inntekt av den økonomiske virksomheten være skattepliktig. Økonomisk virksomhet er unntatt fra skatteplikt når omsetningen av denne virksomheten i inntektsåret ikke overstiger 70.000 kroner. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er den tilsvarende beløpsgrensen 140.000 kroner.
Det er det lokale fylkesskattekontoret som i konkrete tilfeller vurderer hvor stor andel av selskapets totale omsetning som kan stamme fra økonomisk virksomhet, før selskapet ikke lenger faller inn under unntaket i skatteloven § 2-32.
Ligningens- ABC fra 2006 pkt. 2.2.5 annet ledd sier følgende:
«I utgangspunktet vil det tale for skattefrihet at institusjonen ikke tar sikte på økonomisk overskudd hos seg. Dette er imidlertid ikke et avgjørende moment, men må vurderes sammen med de øvrige momenter. Således kan en institusjon på grunnlag av andre momenter anses å ha erverv til formål selv om den ikke tar sikte på eget overskudd, f.eks. fordi innkjøps- eller salgspriser blir tilpasset så det ikke blir overskudd til laget.»
Videre står det i pkt. 2.2.6 om utbytte:
Har medlemmene eller deltakerne rett til utbytte, eller faktisk mottar utbytte, vil det trekke sterkt i retning av at institusjonen har erverv til formål. Særlig vil det være tilfelle dersom utbytte fastsettes i forhold til overskuddet.
Om konsernets økonomiske virksomhet blir for dominerende og det tas utbytte av overskudd, vil dette kunne ha som konsekvens at selskapet risikerer å måtte betale inntektsskatt for den totale omsetningen i konsernet, da også fra selvkostdelen gjennom inntektsbeskatning av de ulike fondene slik som selvkostfondet, etterdriftsfondet osv. Dette kan medføre dyrere renovasjon for husholdningsabonnentene fordi skatt må regnes inn i selvkosten.
[2] Skatteetaten «Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner», 5. juni 2009.