Interkommunalt samarbeid
Norske kommuner er mange og små. Sammenslåing av kommuner i større enheter har ikke stått på den politiske dagsorden i Norge på 50 år. For å kunne oppnå stordriftsfordeler har derfor de fleste kommuner isteden valgt å gå sammen med nabokommuner i en eller annen form for interkommunalt samarbeid.
Kommunene kan hjemle dette samarbeidet gjennom de relativt nye modellene vertskommunesamarbeid (kml. kap. 5 A) og samkommune (kml. kap. 5 B) eller etableringen av et felles styre etter kml. § 27. Den vanligste formen for interkommunalt samarbeid er imidlertid å gå sammen om et interkommunalt selskap – IKS (etter IKS-loven). Men det er også et stort antall kommunalt eide ASer som er interkommunale. Det er ca. 250 IKSer i Norge i dag.
Det er særlig bransjene avfall, revisjon og brann og redning som har valgt IKS-formen, men også flere havner, museer og vannverk er IKSer. Interkommunale ASer brukes særlig i energibransjen.
Kommunereform på trappene
Den nye Regjeringen har en omfattende kommunereform høyt oppe på sin politiske dagsorden. Det er i tillegg en sak det er bred enighet om på Stortinget. Nesten halvparten av landets ordførere sier de er klar for å slå seg sammen med en eller flere nabokommuner, så de har også denne viktige gruppen med på laget.[1] Grepet er langt færre enn de 429 kommunene vi har i dag. Og blir de nye kommunene store (og få) nok, kan det også bli aktuelt å nedlegge fylkeskommunen.
Det overordnede målet med en kommunereform er å produsere bedre tjenester til innbyggerne. Mange kommuner er i dag for små til å utføre de tjenestene de skal godt nok. En av grunnene til det er at fagmiljøene ofte er for små. Større fagmiljøer vil gi bedre tjenester.
En annen begrunnelse for reformen er å gi kommunene større ansvar og selvstyre. Å løse oppgavene i interkommunale selskaper fører ofte til at det politiske ansvaret blir uklart og pulverisert.[2]
Det er også et ønske at reformen skal gjøre det mulig for kommunene å løse flere oppgaver enn i dag. Det kan skje ved overføring fra stat til kommune og fra fylkeskommune til kommune, hvis førstnevnte blir nedlagt.
Kommunalminister Jan Tore Sanner har oppsummert hensikten med en kommunereform slik:
– I dag er de interkommunale selskapene nødvendige, men jeg mener at målet er at kommunene skal løse flere oppgaver selv og få mer ansvar og selvstyre.
Mulige scenarier
Det er ingen gitt i dag å si hvordan kommunekartet i Norge ser ut om få år. Men at endringene blir omfattende er sikkert. I 2011 fikk KS gjennomført et større scenario-prosjekt, som viser hva som er sannsynlige fremtidsbilder i kommune-Norge 25 år frem i tid. I 2 av de 3 scenariene er antallet kommuner i løpet av den tiden redusert til 100 og fylkeskommunen er nedlagt. Dette anslås derfor som et høyst sannsynlig bilde.
Kommunereform i et bedriftsperspektiv
Hvilke konsekvenser får en reform med langt færre kommuner og ingen fylkeskommune for det interkommunale samarbeidet? Som premiss vil behovet for interkommunalt samarbeid avta. Vi spør derfor: Trenger vi interkommunale løsninger i et Norge med langt færre og mye større kommuner?
Aktuelle problemstillinger:
- I hvilken grad blir IKS som selskapsform unødvendig?
- Vil kommunene velge AS-formen, eller vil vi se fremveksten av nye selskapsformer eller andre samarbeidsformer når IKS faller bort?
- Hva med de andre interkommunale samarbeidsformene (selskaper og ikke)?
- Hvilke nye oppgaver kan bli overført til kommunene, og hvordan skal de organiseres?
- Hva betyr en slik reform for dagens Regionråd?
- Hva med demokratiaspektet (den politiske styringen)?
- Kan vi forvente bedre og mer bevisst eierstyring?
[1] VG-undersøkelse august 2013.
[2] Ansvarspulverisering i interkommunale selskaper:
Se Venstre-leder Trine Skei Grandes artikkel i Dagens Næringsliv 24.10.11: Lokaldemokrati i utforbakke (innlegg for kommunesammenslåing).