Fredag 16. mars la regjeringen frem forslag til ny kommunelov. Det er 26 år siden forrige gang det ble lagt frem forslag til en ny kommunelov, og samfunnet, kommunene og teknologien har endret seg mye på disse årene.
Kommuneloven skal fortsatt være en rammelov som gir generelle og likelydende regler for alle landets kommuner og fylkeskommuner. Statsråd Mæland fremhevet noen nyheter ved presentasjonen av lovforslaget:
Et overordnet mål i arbeidet med loven har vært å styrke det kommunale selvstyret. Regjeringen foreslår derfor å lovfeste det lokale selvstyre i utkastets § 2-1.
Generalistkommunen er videreført og alle kommuner må ha et formannskap og et kontrollorgan, utover dette kan kommunen organisere seg som de vil. De kan også bestemme organisering av administrasjonen, men må ha en øverste administrativ leder.
Leder for kommunens administrasjon skal tituleres kommunedirektør. Det legges ikke opp til å pålegge tittelendringer for dagens rådmenn, men det kan ev. bli resultatet av diskusjonen i Stortinget.
Det innføres regler for at folkevalgte heltidspolitikere kan få like rettigheter til ulike velferdsordninger som kommunalt ansatte. Det være seg rettigheter etter folketrygdloven, ferieloven eller annen velferdslovgivning.
Loven styrker kommunens egenkontroll og styring. I forhold til tjenester utført av andre enn kommunen selv, innføres det nå plikt til å utarbeide en eierskapsmelding i alle kommuner. Videre åpnes adgangen til å utføre kontroller og innsyn i private selskaper. Dette fordi disse utfører tjenester på vegne av kommunen, men det er også ofte kommunen som betaler for tjenesten med kommunens penger.
Les Prop. 46 L (2017-2018) her.
Loven skal avløse lov av 25. september 1992 nr. 107 og forslaget bygger på NOU 2016: 4.
