De fleste regionråd i Norge er i dag organisert etter kommuneloven § 27, enten som samarbeid eller selskap. Gjennom vedtakelsen av ny kommunelov introduseres en ny organisasjonsform skreddersydd for dagens regionråd. Det synes derfor klart hvilken fremtidig organisasjonsform lovgiver ønsker for dagens regionråd, nemlig interkommunalt politisk råd.
En ny kommunelov ble vedtatt 22. juni i år. § 27 i dagens kommunelov er ikke videreført. Det vil si at alle samarbeid organisert etter kml. § 27 må endre sin organisasjonsform som følge av ikrafttredelsen av den nye loven. I stedet for § 27 samarbeid/selskap hjemler den nye loven to nye former for interkommunalt samarbeid; produksjonssamarbeid, hvor det samarbeides om en oppgave eller tjeneste for å oppnå bedre kvalitet og effektivitet på den aktuelle oppgaven eller tjenesten (kommunalt oppgavefellesskap), og interkommunalt politisk råd. Interkommunale politiske råd er ment å omfavne dagens regionråd som politiske samarbeidsorgan som behandler generelle samfunnsspørsmål på tvers av kommunegrensene i den regionen rådet representerer.
Det er gitt en frist på 4 år fra lovens ikrafttredelse på å omdanne dagens § 27-samarbeid til enten kommunalt oppgavefelleskap eller interkommunalt politisk råd.[1] En slik omdanning utløser ikke noen offentligrettslige plikter og det skal ikke betales tinglysingsgebyr, dokumentavgift eller liknende. I stede for omdanning kan man velge og omorganisere samarbeidet til et IKS. En slik omorganisering vil utløse tinglysningsgebyr, dokumentavgift osv. fordi dette da blir en endring av organisasjonsform for regionrådet, i motsetning til en tilpasning til den nye loven.
Interkommunale politiske råd
Interkommunale politiske råd har ingen myndighet direkte etter loven (legalkompetanse). Deres myndighet beror på hvilke saker deltakerne gir rådet i oppdrag å behandle og hvilken vedtaksmyndighet deltakerne positivt gir rådet i samarbeidsavtalen.
Interkommunale politiske rådkan være rene samarbeid eller selvstendige rettssubjekt. Dette må gå frem av samarbeidsavtalen som skal inneholde rammene for rådet.
Kommunelovutvalget var av den oppfatning at regionråd bør reguleres i kommuneloven for å klargjøre at dette er et folkevalgt organ og at kommunelovens regler om møteoffentlighet, saksbehandling mv. også gjelder for møter i det interkommunale politiske rådets organ(er). Blant annet av hensyn til åpenhet og demokratisk deltakelse. De øvrige kapitlene i kommuneloven gjelder derfor for interkommunale politiske råd, så langt de passer.
Offentlig myndighetsutøvelse
Organisasjonsmodellen interkommunalt politisk råd passer ikke for tjenesteproduserende organ og de er avskåret fra offentlig myndighetsutøvelse utover å treffe slike vedtak om interne forhold i rådet. Dette vil kun ha betydning der rådet er et selvstendig rettssubjekt (selskap) og har ansatt en administrasjon, noe som er frivillig. Uavhengig av dette vil rådet kunne forvalte tilskuddsmidler.
Ytterligere organer i interkommunale politiske råd
Det er kun et lovfestet organ i interkommunale politiske råd; representantskapet. Representantskapet er et folkevalgt organ og alle deltakerkommunene må være representert i representantskapet. Representantskapet kan opprette andre underordnede organ til styring av rådet, som da også vil være folkevalgte organ. Representantskapet vil ha instruksjonsrett overfor disse organene, og vil kunne omgjøre vedtak disse organene treffer.
Ikrafttredelse
Loven har ikke trådt i kraft p.t, men i følge Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det all mulig grunn til å tro at reglene om interkommunale politiske råd (lovens kapittel 18) vil tre i kraft 1. juli 2019. Det er ventet en resolusjon i løpet av høsten 2018, hvor dette eventuelt vil bli bekreftet.
[1]Se ny kommunelov § 31-2.