Eierskap til aksjer gir økonomiske og administrative rettigheter i selskapet. En aksjeeier hefter ikke for selskapets forpliktelser, og rår derfor heller ikke fritt over selskapets inntekter og formue.
Om en aksjeeier ønsker å ta ut midler av selskapet, må dette skje etter nærmere regler i aksjeloven, som også setter rammer for hvor mye som kan tas ut. [1] Inntekter fra tjenestene selskapet leverer, blir da midler som selskapet rår over, og det er styret som foretar vurderingen av om hvorvidt det er forsvarlig ut fra selskapets forhold å dele ut utbytte.
Aksjeloven har ikke begrensinger i bruken av eventuelle inntekter. Det er generalforsamlingen som treffer beslutning om utdeling av utbytte etter styrets forslag. Generalforsamlingen har en begrensing her i og med at de ikke kan besluttes høyere utbytte enn styret har foreslått, kun vedta eller sette ned utbyttet. [2]
I henhold til asl. § 8-1 første ledd nr. 4 kan utbytte bare deles ut av årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for:
«den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte.»
Selvkostaktiviteter
For renovasjonsselskap er det ikke mulig å ta utbytte fra selvkostdelen av virksomheten. Det gjelder uansett om selskapet er et IKS eller et aksjeselskap eller om tjenesten utføres av et datterselskap. Et eventuelt utbytte må være overskudd eller gevinst fra ikke-selvkostaktiviteter. Hvorvidt deltakerne kan ta utbytte av eget selskap, beror ikke på hvorvidt selskapet er organisert som et interkommunalt selskap (IKS) eller et aksjeselskap (as), men hvorvidt utbytte er i tråd med selvkostregimet eller ikke.
Næringsvirksomhet
Utbytte fra næringsvirksomhet kan medføre skatteplikt for hele konsernets virksomhet, også den delen som behandles til selvkost. Deltakernes adgang til å ta utbytte fra konsernets næringsvirksomhet, må derfor reguleres i selskapets vedtekter (as) eller selskapsavtale (IKS).
Interkommunale selskaper
Lov om interkommunale selskaper (IKS-loven) betegner utbytte som «utdeling til eierne» i henhold til lovens § 29:
«Utdeling av selskapets midler besluttes av representantskapet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt.
Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utdeling kan ikke foretas til deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse.»
I likhet med aksjelovens regler om utbytte kan utdeling bare skje etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at regnskapet for siste regnskapsår er fastsatt. Dersom styret ikke går inn for utdeling, kan ikke representantskapet ensidig gå inn for dette.
Representantskapet kan heller ikke beslutte utdeling utover det beløpet som er foreslått eller akseptert av styret. Representantskapet kan imidlertid redusere utdelingen eller beslutte at forslaget ikke skal etterkommes.
Vedtak om utdeling treffes med alminnelig flertall i representantskapet og fordeles forholdsmessig i samsvar med den enkelte deltakers eierandel i selskapet om ikke annet er avtalt i selskapsavtalen.
Om morselskapet ønsker å utdele (gi utbytte) til deltakerkommunene og morselskapet utfører selvkosttjenester, gjelder det ovennevnte.
Konsernutbytte og skatt
Om konsernets økonomiske virksomhet blir for dominerende og det tas utbytte av overskudd, vil dette kunne ha som konsekvens at selskapet risikerer å måtte betale inntektsskatt for den totale omsetningen i konsernet, da også fra selvkostdelen gjennom inntektsbeskatning av de ulike fondene slik som selvkostfondet, etterdriftsfondet osv. Dette kan medføre dyrere renovasjon for husholdningsabonnentene, fordi skatt må regnes inn i selvkosten.
Om det er ønskelig å dele ut utbytte fra et datterselskap som driver næringsvirksomhet gjennom reglene om konsernbidrag, vil også det ovennevnte gjelde. Om morselskapet tar utbytte fra datterselskap uten å overføre det til deltakerne, vil også det ovennevnte gjelde. Det vil si at for datterselskap som driver næringsvirksomhet vil et ev. overskudd utdelt til morselskap som driver virksomhet etter skatteloven § 2-32, kunne medføre skatteplikt på hele morselskapets virksomhet, selv om dette selskapet isolert sett ikke har erverv til formål, se ovenfor.
Om morselskapet av denne grunn velger ikke å ta utbytte på overskudd fra et datterselskap som driver næringsvirksomhet, kan det oppstå mistanke om ulovlig offentlig støtte. Man må derfor være oppmerksom på markedsinvestorprinsippet innen offentlig støtte, det vil si at det offentlige må opptre slik som private investorer som forventer avkastning på investert kapital.
Om morselskapet var organisert som et holdingselskap hvor kun administrasjonen var organisert i morselskapet mens tjenesteproduksjonen ble utført i datterselskapene, vil det være mulig å dele ut (gi utbytte) til de deltakende kommunene fra den delen av konsernets virksomhet som driver næringsvirksomhet. I en slik modell vil det være mulig for datterselskapet å gi konsernbidrag til morselskapet og morselskap har mulighet til å utdele utbytte til sine deltakere. Morselskapet og datterselskapet som driver næringsvirksomhet vil da være skattepliktig, mens selskapet som driver til selvkost (husholdningsavfall) fortsatt vil ha skattefritak etter skatteloven § 2-32.