Representantskapet er eierorganet i interkommunale selskaper (IKS), på lik linje med generalforsamlingen i aksjeselskap (AS). Det er det samlede representantskapet som utøver eierskapet i selskapet på vegne av alle eierne og hovedregelen er at beslutninger i representantskapet tas med alminnelig flertall. Representantskapet kalles også selskapets operativt eierorgan og deres viktigste oppgave er å fastsette de økonomiske rammene for selskapets drift og velge det rette styret for selskapet, som har som oppgave å forvalte selskapet frem mot neste møte i representantskapet.
1. Representantskapets myndighet
Representantskapet er i likhet med generalforsamlinger i AS, selskapets øverste formelle organ, men skal ikke representere selskapet. Det er styret som representerer selskapet utad i forhold til medkontrahenter og offentlige myndigheter og innad i forhold til daglig leder og øvrig administrasjon i selskapet. Hovedprinsippet er likevel at representantskapet har siste ord i de saker hvor IKS-loven ikke har bestemmelser om at andre selskapsorgan, for eksempel styret, skal ha eksklusiv avgjørelsesmyndighet.
Representantskapet kan likevel overprøve styrets beslutninger og instruere styret generelt eller i en bestemt sak. En innskrenkning av styrets myndighet kan være nedfelt i selskapsavtalen som tilsvarer vedtekter for aksjeselskap.[1] Eventuelle instrukser utover disse, bør kun vedtas unntaksvis fordi det begrenser styrets myndighet og kan gi signaler om mistillit til styret. Om det likevel skulle være behov for slike instrukser, skal de gis gjennom vedtak i lovlig satte representantskapsmøter og forutsetter at styrets vedtak ikke lovlig har bundet selskapet gjennom en avtale med andre.[2]
2. Forskjell fra generalforsamling
Myndigheten til representantskapet i et IKS og generalforsamlingen i et AS er likevel noe forskjellig. Gjennom IKS-loven er representantskapet tillagt flere oppgaver enn generalforsamlingen, da særlig forvaltningsoppgaver.
Denne utvidede myndigheten gir representantskapet større innflytelse over forvaltningen av selskapet enn generalforsamlingen i et aksjeselskap. For eksempel skal representantskapet fastsette bindende økonomiske rammer for selskapets drift og investering, og det er representantskapet som fatter vedtak når selskapet planlegger å selge eller pantsette større kapitalgjenstander eller foreta investeringer av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne.[3]
Denne utvidede myndigheten har først og fremst sammenheng med deltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser etter IKS-loven.[4]
3. Valg av medlemmer til representantskap
I et IKS velges representantskapsmedlemmer av eierkommunenes kommunestyrer etter flertalls- eller forholdstallsvalg for en periode på 4 år.[5] Det kan i selskapsavtalen reguleres at representantskapet skal sitte kortere eller lengere enn 4 år, men det vanligste er likevel at representantskapets valgperiode følger kommunevalgperioden.
Det må minst velges én representant med personlig varamedlem per deltaker (eier). Selskapsavtalen kan regulere at deltakerne skal ha flere medlemmer og/eller flere varamedlemmer pr. representantskapsmedlem. Begrunnelsen for at det kan være flere varamedlemmer for et representantskapsmedlem, er at fullmaktssystemet som blant annet brukes i generalforsamlinger i aksjeselskap, er i strid med IKS-loven. Dette fordi det i IKS gjelder en særlig valgordning for representantskapets medlemmer, gjennom at den enkelte deltakers medlemmer i representantskapet skal velges av de respektive kommunestyrer og derfor representerer et folkevalgt organ.[6] Dersom et representantskapsmedlem er forhindret fra å delta, må et valgt varamedlem for denne representanten møte. Om varamedlemmet er forhindret fra å møte, er det ikke mulig å utstede fullmakt til for eksempel en annen deltakers representant å stemme på vedkommendes vegne.
Det er ikke noe krav om kjønnsbalanse ved oppnevnelse av medlemmer til representantskap, men i brev fra Barne- og familiedepartementet av 11. mai 1998 står det:
«…der det ikke er representantens gjøremål i den kommunale forvaltningen, men et ønske om en forholdsmessig politisk representasjon som begrunner sammensetningen av den kommunale delegasjonen, taler gode grunner for å anvende reglene i kommuneloven §§ 36 – 38 analogisk».[7]
4. Hvem bør representere kommunen?
Medlemmene av representantskapet må ikke nødvendigvis være kommunestyremedlemmer, ei heller er det nødvendig å være folkevalgt. Når det skal velges representanter for et demokratisk organ, er det likevel i de fleste tilfeller mest naturlig at medlemmene er folkevalgte. Et representantskapsmedlem, som ikke selv er folkevalgt, vil kunne ha vanskeligheter med å handle eller treffe beslutninger i tråd med eiers standpunkt, fordi de mangler kompetanse eller rutiner for å skaffe seg nødvendig informasjon om eiers ståsted i sakene som blir behandlet i representantskapet.
På den annen side kan kommunestyremedlemmer som møter i representantskapet ha vanskeligheter med å stemme i henhold til kommunestyrets flertall i en sak hvor vedkommende politisk representerer mindretallet. Det er derfor viktig at den som velges er bevisst på at vedkommende representerer flertallet i kommunen i den enkelte sak, og ikke eget parti. Hvilket kan være ytterligere komplisert dersom eieren er representert med flere medlemmer i representantskapet.
Kommunestyret bør ta de prinsipielle diskusjonene i forkant av representantskapsmøtene, slik at kommunens representant(er) har tilstrekkelig kunnskap til å kunne utøve eierskapet på vegne av egen kommune.
5. Instruksjonsrett og bundet mandat
Dersom selskapsavtalen regulerer at kommunen skal være representert av flere personer i representantskapet, bør alle disse reflektere flertallet i kommunestyret sitt syn i den enkelte sak. Der disse mangler signaler fra kommunestyret kan dette bli utfordrende. I Ot.prp. 53 1997/1998 som kommentar til IKS-loven § 7 første ledd står det:
«…. Der det ikke foreligger noen instruks, er det opp til representantskapsmedlemmene å stemme etter sin egen vurdering i de konkrete saker som er til behandling innen rammen av lov, selskapsavtale og alminnelige krav til lojalitet mot selskapet og den kommune eller fylkeskommune vedkommende representerer.»
Deltakerkommunene har altså instruksjonsrett overfor sine medlemmer i representantskapet.
En deltaker i det operative eierorganet kan ha politiske eller personlige særinteresser som påvirker vedkommendes rolle som representant for kommunen. At vedkommende er kunde av selskapet vil være kjent, men om vedkommende opptrer som ombud for noen som er bruker eller kunde av selskapets tjenester, vil være vanskeligere å avdekke. I slike tilfeller kan eierrepresentantens fokus flyttes fra eierstyring, over til rollen som kunde, bruker, ombud eller annet.
Selv om dette ofte ikke medfører nhabilitet, er det viktig at kommuner gir opplæring til folkevalgte i eierrollen og muligheter for rollekonflikter, slik at den enkelte selv kjenner signalene på mulig rollekonflikt mellom politikerrollen og eierrollen, og at hvilke rutiner kommunen har for slike tilfeller. Em måte å løse dette på er at representantskapsmedlemmet selv ber om politisk behandling av den konkrete saken i egen kommune, slik at vedkommende kan møte i representantskapet med bundet mandat.
I mange kommuner er det vanlig at ordfører, gjennom sin funksjon som representant for flertallet i kommunestyret, velges til kommunens representant i representantskap. I kommuner hvor flertallet bygger på et valgteknisk samarbeid og en politisk allianse, er det særlig viktig at ordføreren sikrer seg at et samlet flertall står bak hans stemmegivning i representantskapet. Om dette ikke er sikret, kan det i verste fall føre til at vedtak som ordfører har sluttet seg til, resulterer i oppløsning av en politisk allianse og en ordfører som ikke lenger har flertallet bak seg i kommunestyret.
Uansett hvem som velges til kommunens representant i representantskapet, er det viktig å etablere gode rutiner for informasjon og dialog mellom kommunen og medlem(ene) i representantskapet. Utarbeidelse av eierstrategier for kommunens eierposisjon i det enkelte selskap vil kunne gi representantskapsmedlemmene tilstrekkelige signaler om hva kommunen vil med sitt eierskap og hvordan de skal ivareta dette når de møter i representantskapet.
6. Forholdet til styret
Det er styret som forvalter selskapet, og medlemmene av styre velges av representantskapet. Med mindre noe annet er fastsatt i selskapsavtalen, velger også representantskapet styrets leder og nestleder.
Valg av styresammensetting bør foretas etter en grundig prosess. En slik prosess vil kunne ivaretas gjennom etablering av en valgkomité. Valgkomiteens oppgave er å foreslå kandidater med den rette kompetanse og egenskapene for å utfylle de eksisterende styremedlemmene. Representantskapet må sikre at valgkomiteens arbeid er gjennomsiktig, forutsigbart og etterprøvbart og det anses som en viktig oppgave for valgkomiteer i offentlig eide selskaper å bidra til å unngå uheldige dobbeltroller og interessekonflikter mellom eierne, styret og selskapet gjennom veloverveide forslag til styrekandidater.
Ordningen med valgkomité er ikke lovregulert, og bør derfor nedfelles i selskapsavtalen. Videre bør valgkomiteens arbeid nedfelles i skriftlige retningslinjer hvor det fremgår hvordan valg av valgkomité skal forberedes, kriterier for valgbarhet, antall medlemmer, funksjonstid, honorar mv. Hensikten med å etablere slike retningslinjer er å skape grunnlag for saklige og adekvate avveininger i valgkomiteen.
Selskapsavtalen definerer styrets handlingsrom og ved å definere et klart formål med selskapet, gir eierne klare rammer for styrets myndighetsområde. Det er deretter eiernes oppgave, gjennom representantskapet, å velge den rette sammensetningen av kompetanse i styret til å forvalte selskapet fremover. Styremedlemmene velges for to år med mindre annet står i selskapsavtalen, men ikke lengre enn fire år. Dette hindrer ikke at styremedlemmer blir gjenvalgt, og loven gir ikke regler om hvor mange perioder medlemmene kan sitte. Daglig leder eller medlemmer av representantskapet kan ikke være medlem av styret.
Som nevnt ovenfor ligger forvaltning av selskapet til styret og ikke eierne av selskapet. Dette forutsetter at styret har en formening om hvordan eierne ønsker at selskapets verdier skal forvaltes. Eierne må på en eller annen måte gi uttrykk for sine ønsker med virksomheten; er det for eksempel ønske om ekspansjon, rimeligere tjenester til innbyggerne eller størst mulig utbytte? På denne bakgrunn skal styret sette mål og legge planer for utviklingen av selskapet. Mangler slik kunnskap må styret etterspørre denne informasjonen. Tilsyn med daglig leder og selskapet for øvrig ligger også til styret. Et styre uten signaler fra eierne kan bli «gissel» for ledelsens egne vurderinger om hvordan virksomheten bør drives. Representantskapsmedlemmene må derfor bidra til at det er en god dialog mellom eierne og selskapet.
7. Møtene i representantskapet
Det er ikke noe som heter “ordinært representantskapsmøte”, fordi det er normalt at representantskap i IKS har to årlige møter. Ett om våren før fristen for oversendelse av årsregnskapet med revisjonsberetning og årsberetning i et IKS, som er 1. mai.[8] Vær oppmerksom på at dette ikke sammenfaller med fristen for aksjeselskap som er seks måneder etter utgangen av hvert regnskapsår, dvs. innen utgangen av juni måned. Og ett møte innen utgangen av året, fordi loven pålegger representantskapet å fastsette bindende økonomiske rammer for selskapets drift og investering for kommende kalenderår.[9] Dette pleier som regel å være i oktober/november. Dette til forskjell fra generalforsamlinger som kun har et møte på våren.
Innkallingsfristen er minst 4 uker med mindre det er påtrengende nødvendig, da kan fristen være kortere. I tillegg til representantskapets deltakere, skal innkallingen sendes de deltakende kommunene, og da gjerne både ordfører og rådmann med mindre kommunen har en annen kontaktperson for eierstyringen i kommunen. [10] Videre skal innkallingen også sendes kommunen(es) revisor og kontrollutvalg som også har rett til å møte i representantskapet. [11]
Det er leder av representantskapet som innkaller til møter i representantskapet når det er nødvendig for behandling av en sak etter IKS-loven eller selskapsavtalen. Vedkommende plikter også å innkalle representantskapet til møte når styret, revisor, minst en av deltakerne eller minst en tredel av representantskapets medlemmer krever det for behandling av en bestemt angitt sak.[12]
Loven regulerer at innkallingen skal innholde saksliste, men utover dette har IKS-loven, i motsetning til aksjeloven, ingen regler hverken om hvor møtet skal avholdes eller innhold eller måten det innkalles på. Det kan da være greit å se hva som står i aksjeloven om dette:
Innkallingen skal skje skriftlig, angi tid og sted for møtet og bestemt angi de saker som skal behandles, samt styrets forslag til dagsorden. Om det er forslag om å endre vedtektene, skal disse gjengis i innkallingen.[13] Det kan reguleres i vedtektene at saksdokumentene gjøres tilgjengelig på selskapets nettsider, og det er da ikke nødvendig å sende dokumentene til aksjeeierne.[14] Siden IKS-loven ikke sier noe om det sistnevnte, anses det ikke nødvendig med hjemmel i selskapsavtalen for å praktisere dette i et IKS. Aksjeloven regulerer også at hovedregelen er at møtene i generalforsamlingen avholdes i den kommunen selskapet har sitt forretningskontor.
Representantskapsmøtet ledes av leder, eller i dennes fravær av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede velges en møteleder.[15] Møtelederens oppgave er å sørge for at det føres protokoll fra møtet som underskrives av møteleder og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Det er ingen regler om hva som skal føres inn i protokollen, men det er naturlig at den først og fremst inneholder vedtak representantskapet treffer, samt opplysninger om møtetid, sted, hvem som var til stede og stemmetall. Styret og daglig leder har rett til å få sitt syn på en sak som representantskapet har behandlet innført i protokollen. Loven gir ikke den enkelte representant samme rett, men det er vanlig å gi adgang for protokolltilførsel fra de enkelte representantene.[16]
Styreleder og daglig leder har plikt, mens øvrige styremedlemmer har rett til møte på møtene i representantskapet.[17] Om det er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall kan styreleder eller daglig leder være fraværende.
8. Eiermøter
Noen ganger har selskapet behov for å diskutere saker med eierne uten at det treffes formelle beslutninger. For eksempel vil et selskap med mange eiere oppleve at de formelle møtene i representantskapet er dårlig egnet til uformelle diskusjoner mellom representantskapsmedlemmene og selskapet rundt selskapet og dets utvikling. Det kan også være ønskelig fra selskapets side å invitere andre representanter fra deltakerkommunene, for blant annet å få en bredere forankring av tema de ønsker å diskutere. Særlig for selskaper som utfører tjenesteproduksjon på vegne av deltakerne, kan dette være nyttig. Et eiermøte kan sikre en løpende dialog mellom eierne og virksomheten om saker som anses som viktige og prinsipielle.
Et eiermøte er ikke lovregulert og er kun en uformell arena. Det skal derfor ikke treffes vedtak i eiermøter. I tillegg bør det ikke legges føringer eller “gis signaler” i eiermøtene som anses å gripe inn i styrets myndighetsområde. Eiermøtene er uforpliktende for eiere og for selskapet. Det er ikke i dette fora eierne skal gi styret instrukser, men møtene kan bidra til å gi en indikasjon på forhold som er politisk omdiskutert, og som selskapet derfor bør ha en tett dialog med eierne om, før det ev. treffes beslutninger.
9. Fastsetting av godtgjørelsen
Representantskapsmedlemmene representerer sine respektive kommuner og forutsettes å ivareta deltakernes interesse i selskapet. KMD har vurdert representantskapsvervet som et “kommunalt tillitsverv”, og at reglene om økonomiske rettigheter for den som har kommunalt tillitsverv også gjelder for representantskapsmedlemmer i IKS. Dette innebærer at kommunestyret selv må fastsette satser for godtgjørelser av slikt arbeid, jf. kml. § 42, og at medlemmer av representantskap i IKS, ikke bør få sine eventuelle godtgjøringer direkte fra selskapet.[18] Se også de delene av KS anbefaling om godt eierskap, som følger vedlagt.
Departementet uttaler også at representantskapets leder skal godtgjøres av en kommune:
«……..ledervervet er også å anse som et ”kommunalt […] tillitsverv”, jf. kommuneloven § 42. Dette medfører at det er kommunestyret selv som må fastsette satsene for godtgjøring av arbeidet og at det ikke er IKS-ene som bør gjøre det».[19]
Styremedlemmer i IKS har de samme oppgavene og det samme ansvaret som styremedlemmer i andre selskaper, dvs. de er personlig ansvarlig for handlinger eller mangel på handlinger under utøvelsen av sitt vern. Representantskapsmedlemmer er ikke på lik linje personlig ansvarlig for sine handlinger under utøvelsen av vervet, og foruten valg og ev. avsettelse av styremedlemmer, vedtakelse av budsjett og godkjenning av regnskap er deres rolle i selskapet begrenset.
Det er vanlig å godtgjøre medlemmer av representantskap, og de fleste IKS praktiserer godtgjøres pr. møte. Unntaket er for representantskapets leder, som ofte har et fast årlig honorar i kombinasjon med møtegodtgjørelsen. Det er dog ulik praksis med hensyn til representantskapets møtehyppighet og representantskapsleders involvering i selskapets drift, og dette kan ha utslag på godtgjørelsen.
Honorering av folkevalgte er svært ulikt i kommunene, og kan medføre svært ulik honorering av representantskapsmedlemmer i samme selskap, når disse følger kommunenes eget godtgjøringsreglement. Et felles godtgjøringsreglement for representantskapet som vedtas i alle eierkommunene, vil kunne avhjelpe forskjeller i honoreringen internt blant medlemmene i representantskapet. Honoraret kan for eksempel være en prosentvis andel av styremedlemmenes møtegodtgjørelse og for representantskapets leder ev. en prosentvis andel av styreleders honorar.
KS Anbefalinger om eierskap pkt. 7 til 10:
Nr 7 Eierorganets sammensetning og funksjon
For aksjeselskap og interkommunale selskaper anbefales det at kommunestyret oppnevner sentrale folkevalgte som selskapets eierrepresentanter i eierorganet. Eierutøvelsen skal speile kommunestyrets samlede (flertallets) beslutning. Det er viktig at det opprettes en forutsigbar og klar kommunikasjon mellom eierrepresentantene og kommunestyret i forkant av generalforsamling/representantskapsmøte.
Samhandlingen mellom kommunestyret og eierorgan er ikke regulert. Eierstyringen skal skje gjennom eierorganet for selskapene og gjennom kommunestyret for foretakene, ikke i styrene. For selskapsformene AS og IKS bør det for å sikre engasjement, debatt og reell politisk avklaring av eierorganets myndighet, etableres forutsigbare kommunikasjonsformer mellom kommunestyre og eierorgan som forankres i eierskapsmeldingen.
Oppnevnelse av sentrale folkevalgte til eierorgan vil bidra til å forenkle samhandling og kommunikasjon mellom kommunestyrene og eierorganet. Aksjeloven sier ikke noe om hvem som skal møte som aksjonær. Ordfører eller andre kommunestyrerepresentanter må gis fullmakt og kan stemme på generalforsamling.. Medlemmer av et representantskap (IKS) er valgt av kommunestyret etter kommunelovens regler, og i motsetning til aksjeloven, kan ikke andre møte etter fullmakt. Det bør derfor utnevnes varamedlemmer for representantskapsmedlemmene.
Nr 8 Gjennomføring av generalforsamlinger og representantskapsmøter
De formelle eiermøtene er generalforsamling eller representantskap. Det kan også innkalles til uformelle eiermøter, men på slike møter kan det ikke fattes vedtak som binder styret. Styret innkaller i god tid for at flest mulig av eierorganets medlemmer kan delta i generalforsamling/ representantskapet og at dette blir en effektiv møteplass for aksjeeierne og styret. Bestemmelser om innkallingsfrist kan tas inn i vedtektene, og det bør her tas hensyn til kommunens behov for å ha tid til å behandle aktuelle saker.
Styreleder og daglig leder har plikt til å delta på generalforsamlingen i aksjeselskap. Andre styremedlemmer har rett, men ikke plikt. Revisor har rett til å være tilstede og noen ganger plikt når de saker som skal behandles gjør dette nødvendig. For de interkommunale selskapene har styrets leder og daglig leder plikt til å være tilstede på representantskapsmøte. Dette gjelder ikke for revisor, men det anbefales å følge aksjelovens regler på dette punkt.I tillegg til generalforsamling/representantskap kan det arrangeres uformelle eiermøter før representantskapsmøte/generalforsamling. Det er opp til eierne selv å vurdere behovet for, og hvordan, slike eiermøter skal gjennomføres. Uavhengig av selskapsform kan ikke eier(ne) fatte vedtak som er bindende for styret, eller gi andre styringssignaler i slike møter
Nr 9 Sammensetningen av styret
Det er eiers ansvar å sørge for at styrets kompetanse samlet sett er tilpasset det enkelte selskaps virksomhet. Det anbefales at kommunen sikrer opplæring av styremedlemmene.
Styreverv i selskaper er et personlig verv. Det betyr at man ikke representerer verken partier, kommunen eller andre interessenter, men ivaretar selskapets interesser og eierne kollektivt på best mulig måte, ut fra selskapets formål og innenfor lovens rammer.
Mange nye styremedlemmer er usikre på styrerollen. Eier har et betydelig ansvar for å gi informasjon om dette. Dette innebærer blant annet at eier gjør en nødvendig analyse av selskapets formål og eiers forventninger som grunnlag for å sette sammen et styre som fungerer godt. En forutsigbar og faglig forankret styreoppnevnelse vil skape trygghet innad i styret ved nyrekruttering og sørge for at den nødvendige kompetansen er representert.
Styreansvaret er hjemlet i aksjeloven og lov om interkommunale selskaper. Et styre bør ha generalist- og fagspesifikk kompetanse. Formålet for de kommunale selskapene er ulikt Et godt sammensatt styre har den kompetanse som er nødvendig for å oppfylle eiers forventninger. Styret er et kollegialt organ, og kompetanse skal sees som summen av hver enkelt medlems personlige bidrag i form av spesifikke egenskaper. Følgende er et forslag til noen grunnkrav til styremedlemmenes samlede kompetanse og egenskaper som utgangspunkt for eiers vurdering av styresammensetning. Hvis ikke nødvendig kompetanse er til stede i utgangspunktet bør det gis tilbud om opplæring der det er nødvendig.
Krav til kompetanse
- Kunnskap om aksjeloven, IKS-loven, kommuneloven, andre relevante lover, forskrifter og avtaler som har betydning for selskapets drift.
- Kunnskap om selskapets formål, vedtekter, organisasjon og historie.
- Kompetanse om private og kommunale regnskapsprinsipper, evne til å lese økonomiske utviklingstrekk og foreta nødvendige grep når nødvendig
- Kompetanse om offentlig forvaltning og de politiske og samfunnsmessige utfordringene til enhver tid.
- Spesialistkompetanse og erfaring på et eller flere områder som for eks. juss, økonomi, markedsføring, forvaltning, kommunalkunnskap, teknikk, HMS, ledelse, organisasjon.
- Ha kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen.
- Ha kunnskap om konkurrerende virksomheter
Krav til egenskaper
- Ha glede av, og vilje til å jobbe for gode resultater.
- Ha mot til å stille kritiske spørsmål til daglig leder og andre i styret.
- Ha evne til å finne fram til løsninger som styret samlet kan gå for.
- Ha evne til å stille spørsmål, uten å ha svar.
- Ha evne og vilje til å prioritere tid til arbeidet i styret.
- Høy integritet, herunder evnen til å tie om forretningsmessige transaksjoner og strategiske beslutninger.
- Ha evne til å akseptere at en ikke alltid tilhører flertallet og dersom noe går galt, frafalle behovet for å påpeke ”Hva var det jeg sa»
- Ha evne til å gi selskapet et godt omdømme.
- Ha evne til å tilegne seg kompetanse om selskapet
- Akseptere at styreleder er styrets talsmann utad
Nr 10 Valgkomité for styreutnevnelse
– Ved valg av styre til selskaper organisert etter aksjeloven og lov om interkommunale selskaper bør det vedtektsfestes bruk av valgkomité. Formålet er å sikre sammensetning av styre med komplementær kompetanse og i tråd med eiers formål med selskapet. Representantskapet/generalforsamlingen velger leder av valgkomiteen. I selskap med flere eierkommuner bør valgkomiteen sammensettes slik at den reflekterer eierandel. Valgkomiteens innstilling bør begrunnes.
Det er eiers ansvar å sørge for et styre med nødvendig kompetanse til å lede selskapet i tråd med eiers formål. Sammensetning av styre bør vurderes under hensyn til at styret er et kollegialt organ, og det bør stilles formelle krav til kompetanse som passer til selskapets egenart og målsetting.
Det anbefales å opprette en valgkomité som gis ansvaret for å levere et begrunnet forslag om styre som grunnlag for eierorganets valg. Kriterier for styresammensetning bør legges til grunn for forslaget til styrerepresentanter. Det anbefales at valgkomiteen har en dialog med styret før forslag fremmes.
Eier står fritt til å endre styresammensetningen uavhengig av valgperioden. Hele styret bør normalt ikke skiftes ut samtidig, for å sikre kontinuitet og videreføring av kompetanse. Det kan derfor være hensiktsmessig med overlappende valgperiode for ulike styremedlemmer.
[1] Se IKS-loven § 7, 2. ledd.
[2] Se nedenfor under pkt. 8 om representantskapets møter.
[3] Se forskrift om budsjett og økonomi i IKS § 2 og IKS-loven § 25.
[4] Se IKS-loven § 3.
[5] Se IKS-loven § 6, 2.ledd.
[6] Se Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) Sak 05/3032.
[7] Se ot..prp. nr. 97 (2002-2003).
[8] Se forskrift til årsbudsjett, årsregnskap osv til IKS-loven § 4.
[9] Se forskrift om årsbudsjett, årsregnskap osv til IKS-loven § 2.
[10] Se kommuneloven § 80 tredje ledd.
[11] Se IKS-loven § 8 annet ledd andre punktum.
[12] Se IKS-loven § 8 første ledd.
[13] Se asl § 5-10.
[14] Se asl §5-11a.
[15] Se IKS-loven § 9.
[18] Se kml. § 42 og KS anbefaling om godt eierskap nr. 7.
[19] Se prinsipputtalelse 28. november 2013 fra KMD til Buskerud kommunerevisjon IKS, ref. 13/2022-
